Creon pankreatin. Reseptfritt legemiddel til behandling av eksokrin pankreasinsuffisiens. Sikkerhetsinformasjon og forsiktighetsregler
Dårlig tarmpassasje (strikturer) i nedre del av tynntarm/blindtarm og tykktarm (fibroserende kolonopati) er rapportert hos pasienter med cystisk fibrose som tar høye doser pankreatinprodukter.
Som en forsiktighetsregel bør uvanlige symptomer fra magen eller endringer i symptomer fra magen vurderes medisinsk for å utelukke mulig skade på kolon, særlig hvis pasienten tar mer enn 10000 enheter lipase/kg/dag.
Les nøye på pakningen og i pakningsvedlegget før bruk.

Typer bukspyttkjertelkirurgi

Noen sykdommer i bukspyttkjertelen kan i noen tilfeller medføre bukspyttkjertelkirurgi.1

  • Cyster i bukspyttkjertelen1
  • Akutt pankreatitt1
  • Kronisk pankreatitt1
  • Kreft i bukspyttkjertelen1,2

Vi skal se mer på forskjellig typer kirurgi her.

Laparoskopisk kirurgi2

Denne type kirurgi er minimalt inngripende fordi kirurgen kun gjør små innsnitt for å få tilgang til buken.2 Hvis du har cyster i bukspyttkjertelen som trenger kirurgi, kan det hende kirurgen velger denne løsningen. Laparoskopisk kirurgi er mindre smertefull, man blir raskere frisk og trenger mindre tid på sykehuset enn ved tradisjonell kirurgi.2

Whipple’s-prosedyre2

Dette er den vanligste typen kirurgi for alle som har en svulst i bukspyttkjertelen, som er begrenset til bukspyttkjertelens hode. Under denne operasjonen fjerner kirurgen bukspyttkjertelens hode, den første delen av tynntarmen, galleblæren med gallegangene og i noen tilfeller en del av magen. Kirurgen vil sette tilbake de gjenværende organene for å gjenopprette fordøyelsen.2

Distal pankreatomi2

Hvis du har kreft i «kroppen» eller «halen» på bukspyttkjertelen, anbefales som oftest en distal pankreatomi. Denne prosedyren innebærer å fjerne en del av bukspyttkjertelen (som oftest «halen»), sammen med milten. Grunnen til at milten ofte må fjernes under denne operasjonen er fordi de store blodårene som forsyner milten går gjennom bukspyttkjertelens hale.2

Miltbevarende pankreatomi2

Dette er en variasjon av tradisjonell “distal” pankreatomi (der man fjerner halen på bukspyttkjertelen). Hvis du har en annen sykdom i bukspyttkjertelen enn kreft, som f.eks. Cyster, kan det hende kirurgen din bestemmer seg for å bevare milten ved å beholde blodtilførselen til den. Ettersom milten er ansvarlig for immunologiske funksjoner, vil man redusere risikoen for infeksjonskomplikasjoner ved å bevare den.2

Fjerning av svulster i bukspyttkjertelen2

Hvis du har en ondartet eller en lav-grad-svulst i bukspyttkjertelen, kan det beste alternativet være å fjerne selve svulsten uten å fjerne noe av pankreas. Med denne typen kirurgi bevarer man bukspyttkjertelens vev.2

Total pankreatomi2

I sjeldne tilfeller der pasienter har langt fremskredet kreft, eller flere høyrisiko-cyster, må hele bukspyttkjertelen fjernes.Denne prosessen er kjent som total pankreaktomi. Ettersom bukspyttkjertelen produserer metabolske hormoner som insulin og fordøyelsesenzymer, fører fullstendig fjerning av bukspyttkjertelen til diabetes og eksokrin pankreasinsuffisiens (PEI).3 Derfor må du, hvis du har fått utført en total pankreasektomi, ta diabetesmedisiner og pankreatisk enzymerstatningstilskudd.3

Hva kan man forvente etter bukspyttkjertelkirurgi?

Selv om bukspyttkjertelkirurgi er komplekst, så klarer de fleste seg greit etter kirurgien. Pasienter uten komplikasjoner skrives vanligvis ut fra sykehuset seks til sju dager etter Whipple-prosedyren og fire til fem dager etter distal pankreasektomi.2

Det kan imidlertid oppstå visse komplikasjoner etter kirurgien som kan gjøre at det tar lenger tid å bli frisk. Den vanligste langsiktige komplikasjonen er EPI . Risikoen for å utvikle EPI etter kirurgien er avhengig av hvor mye bukspyttkjertelvev som fjernes. Jo større mengde vev som fjernes, jo høyere er risikoen for å utvikle EPI. Risikoen for EPI er høyest hos pasienter som har gjennomgått total pankreatomi.3

Blant pasienter som har gjennomgått bukspyttkjertelkirurgi for kreft, er risikoen for tilbakefall høyere og de tilbys ofte annen behandling, som f.eks cellegift eller stråling enten før eller etter kirurgi.4 Blant pasienter som har gjennomgått bukspyttkjertelkirurgi for tilstander som f.eks. cyster, trenger man ikke ekstra behandling. På grunn av risikoen for nye cyster eller kreft i den gjenværende bukspyttkjertelen, må man ha livslang oppfølging.4

  • Referanser

    1. Ho CK, Kleeff J, Friess H, et al. Complications of pancreatic surgery. HPB (Oxford). 2005;7(2):99–108.
    2. Sheraz Yaqub, Kim Erlend Mortensen, Kirurgisk behandling av pankreassvulster, Kirurgen, 15. mars 2019
    3. Chaudhary A, Domínguez-Muñoz JE, Layer P, et al. Pancreatic exocrine insufficiency as a complication of gastrointestinal surgery and the impact of pancreatic enzyme replacement therapy. Dig Dis. 2019;16:1–16.
    4. Helsedirektoratet, Nasjonale faglige retningslinjer IS-2946, Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av nevroendokrine svulster i fordøyelsessystemet, Utgitt 10/2020, 2. utgave

Pankreatin

Enyzymerstatningsbehandling i bukspyttkjertelen (Pankreatin) er førstelinjebehandling ved eksokrin pankreasinsuffisiens(EPI). Det innebærer å ta enzymtilskudd som inneholder naturlige enzymer som hjelper til med å normalisere fordøyelsen. Du vil få forskrevet en dose basert på sykdomsbilde og kostvaner.

Behandling av eksokrin pankreasinsuffisiens

Ved EPI er det vanlig å se på ernæringsstatus. Hvis du har en svekket ernæringsstatus, så vil du ha nytte av kosttilskudd sammen med endringer i kosthold. Det er også vanlig at legen foreskriver enzymtilskudd